Vi har en lang historie i byen. Menigheten ble stiftet i 1906 og er da dette året 120 år. Bygget har også passert de 100.  Selv om vi får noe refusjon av innbetalt skatt, er det meste gitt av menighetens medlemmer. Mon tro hva den totale summen ligger på idag? Vi kan i dag tjene i takknemlighet over de som har gått foran, en rik arv og forvalte.

Tienden er noe vi kjenner godt til i menighetsvirksomheten. Hos Profeten Malaki leser vi om denne prosentvise givertjenesten. " Kan et menneske stjele fra Gud? Dere stjeler fra meg, men sier: «Hva er det vi har stjålet fra deg?» Tienden og offergaven! Under forbannelse er dere, dere stjeler fra meg, hele folket! Kom med hele tienden til forrådskammeret så det finnes mat i mitt hus. Prøv meg på denne måten, sier Herren over hærskarene. Jeg skal sannelig åpne himmelens sluser og øse ut over dere velsignelse uten mål."  Malaki 3. Teksten fra Profeten innholder både et utfordrende spørsmål men også løfter om velsignelser. Tempeltjenesten og driften av templet krevde sitt.

Tienden er en god og ryddig ordning, men i Det nye testamentet nevnes ikke denne ordningen spesielt. Vi leser om den, men ikke slik som i tempeltjenesten. Paulus sier det slik, i forbindelse med en innsamling: "Når det gjelder innsamlingen til de hellige, skal også dere gjøre slik jeg har pålagt menighetene i Galatia. Første dag i uken skal hver enkelt av dere hjemme hos seg selv legge til side så mye som dere er i stand til, for at innsamlingen ikke først skal begynne når jeg kommer." 1, Kor. 16.

Videre underviser Paulus om givertjeneste i 2 korinterbrev. Du kan jo lese kapittel 8 og 9 og reflektere over hva som sies. Tar med noen vers i kapittel 9: "

"Men det sier jeg: Den som sår sparsomt, skal høste sparsomt, og den som sår med velsignelse, skal høste med velsignelse. Enhver skal gi det han har bestemt seg for i sitt hjerte, ikke med ulyst eller av tvang. For Gud elsker en glad giver.

Og Gud makter å gi dere all sin gave i rikt mål,

så dere alltid og under alle forhold har nok av alt,

ja, har overflod til all god gjerning."

Jesus taler om giverjenesten i Lukas 16. I lignelsen om den forvalteren som drev med ting bak arbeidsgiverens rygg.Jesu konklusjon på denne lignelsen er som følger:"Jeg sier dere: Skaff dere venner ved hjelp av den uhederlige Mammon, så de kan ta imot dere i de evige boliger når pengene tar slutt." Vers 9. Videre i teksten snakker Jesus om de virkelige verdier. Jesus sier også: «Så gi keiseren det som tilhører keiseren, og Gud det som tilhører Gud.» Matteus 22.

Penger kan ta slutt og tar slutt. Det sies at penger er roten til alt ondt., noe som ikke er helt riktig. Det riktige er: "For kjærligheten til penger er roten til alt ondt. Drevet av den er mange ført vill, bort fra troen, og har påført seg selv mange lidelser." 1. Tim. 6. Noen ord fra Hebreerbrevet i denne forbindelsen: "La ikke kjærlighet til penger styre livet, men nøy dere med det dere har. For Gud har sagt: Jeg svikter deg ikke og forlater deg ikke." Hebr. 13.

Jeg liker den utfordringen Jesus gir oss i Lukas 16. Og investere i Guds rike, i mennesker som vil ta imot oss en dag! Tenk hvilken dag når viser det endelige resultatet av givertenesten. Vi bor i et rikt land 0g de mange av oss eier mye. Tenk hvor mye som går til det vi eier, ressurser som er bundet opp til vårt eget! Vi har selvfølgelig ansvar for egen famile og nødvendige eiendeler. Men vi hadde sikkert klart oss med mindre. Utfordringen er å leve enkle liv. Som en sa: "Vi har alt, men det er også alt vi har."  Jfr. Haggai 1,9.

Om de første kristne leser vi: "Alle de troende var ett i hjerte og sinn, og ingen regnet det de eide som sitt eget; de hadde alt felles. Med stor kraft bar apostlene fram vitnesbyrdet om at Herren Jesus var stått opp, og stor nåde var over dem alle.  Ingen av dem led nød, for de som eide jord eller hus, solgte det og kom med pengene og la dem for apostlenes føtter. Så fikk hver enkelt tildelt det han trengte. Josef, en levitt fra Kypros, ble av apostlene også kalt Barnabas, det betyr trøstens sønn. Han solgte en åker han eide, kom med pengene og la dem for apostlenes føtter."

De hadde nok en annen økonomi den gang, men verdt å reflektere over.

Det er mye vi kan gi til, det er et umettelig behov der ute. For den som er aktiv i en lokal menighet er det første prioritet med tanke på givertjenesten. Arbeid lokalt og misjonalt. Vi er en misjonsmenighet som er med på å velsigne i lokalt og internasjonalt. Må kjærligheten til Gud og mennesker drive oss også i givertjenesten.