1. Naglet til et kors på jorden henger under vredens torden himlens Herre og Guds Sønn. Selv den eviggode Fader ham i kvalene forlater, hører taus hans angest bønn.

2. Hvem kan tenke på den smerte uten med et såret hjerte om endog en synder led! Men her led den evig høye - smelt mitt hjerte, gråt mitt øye, Se her lider hellighet!

3. For all verdens syndebrøde ville verdens Frelser bløde, tåle spott og sår og bånd. Og til sist all livets kilde senket hodet mens han stille segnet og oppgav sin ånd.

4. Gode Frelser kan jeg tåle kraften av en guddomsstråle , å, så send den til meg ned! Tenn meg så jeg må, jeg arme, full av Ånd og hellig varme kjenne all din kjærlighet.

5. Å, la aldri noensinne korsets tre meg gå av minne, som deg frelsens fyrste bar! Men la kors og død og smerte tale, rope i mitt hjerte hva min frelse kostet har!

6. Ja, forsoner, la meg være ofret deg til takk og ære, helliget ditt velbehag. Sonet ved den død du døde, skal jeg deg frimodig møte på den siste store dag!

T. B. G. Sporon 1777