I GÅR! Misjonskirken Notodden er, som andre kirker i byen, stengt inntil videre. Sist det skjedde p.g.a. virus var under spanskesyken, da var kirken stengt en periode. Spanskesyken herjet i årene 1918-1920.
Denne sommeren var planen å reise til Oberammergau i Tyskland for å se forestillingen "Passion play." Bakteppet til dette spillet er en epidemi som rammet dette området, som en følge av bl.a.30-års krigen. Innbyggerne i Oberammergau lovte i 1633 at de hver tiende år skulle oppføre Jesu lidelse, død og oppstandelse, dersom Gud stanset pesten i byen. Dødsraten sank raskt etter at løftet ble gitt og i 1634 ble den første forestillingen satt opp. Siden den gang har det, med få unntak, blitt satt opp i byen hvert tiende år.
For ca. 2000 år siden ble en mann jaget gjennom Jerusalems gater, bærende på et kors, eller tverrbjelken på korset. Via Dolorosa; smertens vei. Han kunne når som helst avbryte, men han fullførte det han kom for. Ikke for sin egen del, men for menneskeheten. På grunn av syndefallet i Edens hage var mennesket skilt fra Gud, men nå skulle det ryddes opp. I Kolosserbrevet skriver Paulus om "gjeldsbrevet mot oss." Et gjeldsbrev er en bekreftelse på at en skylder penger og er forpliktet på å betale tilbake det en skylder. Når det gjelder vår skyld overfor Gud, er det ingen av oss som kan gjøre på gjelden overfor Han. Men i sin kjærlighet sendte Gud sin egen sønn for å gjøre opp. Paulus skriver: "Dere var døde på grunn av misgjerningene og deres uomskårne kjøtt og blod. Men han gjorde dere levende sammen med Kristus da han tilga oss alle våre misgjerninger. Gjeldsbrevet mot oss slettet han, det som var skrevet med lovbud; han tok det bort fra oss da han naglet det til korset. Han kledde maktene og åndskreftene nakne og stilte dem fram til spott og spe da han viste seg som seierherre over dem på korset." Kolosserne 2, 13-15. I kapittel 1, 20 - 23 står det: "ved ham ville Gud forsone alt med seg selv, det som er på jorden, og det som er i himmelen, da han skapte fred ved hans blod på korset. Også dere var en gang fremmede og fiender av Gud i sinn og tanke med de onde gjerningene deres. Men nå har han forsonet dere med seg, da Kristus led døden i sin kropp av kjøtt og blod. Hellige, uten feil og uangripelige ville han føre dere fram for seg. Dere må bare bli stående i troen, grunnfestet og stødige, uten å la dere rive bort fra håpet som evangeliet gir." Det skjedde i går!
I DAG! En usynlig fiende, den gang som nå. Og det meste blir snudd på hodet. En underlig atmosfære har senket seg over en hel verden. Unntakstilstand, krisetider, karantene og stengte grenser. En mer eller mindre global nedstegning. Scener fra katastrofefilmer blir virkelighet, det er apokalyptiske tilstander av bibelske dimensjoner. I vår høyteknologiske og materielle verden blir vi lammet av et usynlig virus som beveger seg raskt. I en tid som denne åpenbares vår sårbarhet og samtidig vår avhengighet av hverandre. Land og folk prøves. Utallige arbeidsplasser er truet og økonomien blir rammet. Det går over, leste jeg, ja det gjør nok det! Men hvordan blir gjenoppbyggingen og livet etterpå? Blir verden den samme igjen etter dette? Hva med deg, meg og menigheten? Usikkerhet, angst og frykt er ord som dukker opp, som en kan kjenne på. Det er en som har sagt at "Krisetider er Kristustider", noe som vil vise seg. Jeg håper at denne krisen kan lede til vekkelsestider i dag!
Covid-19 nevnes som en usynlig fiende iblant oss, et virus som lammer og dreper. Men vi har en usynlig Frelser, Venn og et Rike troens øye ser. Til menigheten i Korint skriver Paulus: "Vi har ikke det synlige for øye, men det usynlige. For det synlige tar slutt, det usynlige er evig." 2 Korinterbr. 4, 18. I forbindelse med befrielsen fra Egypt står det om Moses: "I tro forlot han Egypt uten å frykte kongens vrede. Han holdt ut, for det var som om han så den usynlige." Hebreerbr. 11, 27. Evangeliet formidles via sosiale medier og det er mange på nett for tiden. En ting er å være synlig og kreativ på nettet, men min bønn er, nå som før, at Den Hellige Ånd må få virke gjennom Ordet og gjøre Kristus synlig! Hva vil det si å være menighet i disse krisetider og når krisen en dag er over? En endret menighet i et endret samfunn? Til menigheten i Korint skriver Paulus: "Jeg forkynte ikke mitt budskap med overtalende visdomsord, men med Ånd og kraft som bevis." Evangeliet vil alltid være de gode nyheter uansett omstendigheter i dag og i morgen! "Håpet som evangeliet gir." Kolosserne 1, 23. I dag!
TIL EVIG TID! Apostelen Johannes var den lengstlevende apostel. På Patmos fikk han møte den oppstandne som sa: "Frykt ikke! Jeg er den første og den siste og den levende. Jeg var død, men se, jeg lever i all evighet og jeg har nøklene til døden og dødsriket." Joh.Åp. 1, 17-18.Ved troen på Ham venter det en oppstandelse! Den oppstandne er vårt håp og vår framtid! I Johannesevangeliet kap. 14,1 og 6 sier Jesus «La ikke hjertet bli grepet av angst. Tro på Gud og tro på meg» og «Jeg er veien, sannheten og livet.»
Siden vi ikke kan ta hverandre i hendene for tiden tar jeg med noen linjer fra visen «Gje meg handa di, ven» av Sondre Bratland. «Lat varmen frå ein som er glad i deg tenne stjerner i mørkaste natt! Gje meg handa di, ven, når det kveldar, det blir mørkt og me treng ei hand.
"Mine sauer hører min stemme; jeg kjenner dem, og de følger meg. Jeg gir dem evig liv. De skal aldri i evighet gå tapt, og ingen skal rive dem ut av min hånd. Det min Far har gitt meg, er større enn alt annet, og ingen kan rive det ut av min Fars hånd. Jeg og Far er ett." Johannes 10, 27-30.
Grip hans hånd, den er ren!
"Jeg er Alfa og Omega, sier Herren Gud, han som er og som var og som kommer, Den allmektige." Joh.Åp. 1,8.
"Frykt ikke mere! Evig er Han med. Troens øye ser det: Han gir liv og fred. Kristi navn er ære, Seier er Hans vei. Evig skal Han regjere, Aldri frykter jeg."
"Deg være ære, Herre over dødens makt! Evig skal døden være Kristus underlagt." (Deg være ære)
"Jesus Kristus er i går og i dag den samme, ja, til evig tid." Hebreerbr. 13,8.
