Rundt omkring i hjemmene står allslags dupeditter til lading. Og har du elekrisk bil må den også innom ladestasjoner. Der en henter ny energi til nok en etappe.
Vi leser i Skriften at Jesus trakk seg tilbake fra disiplene og folkemengden. Som det står å lese i Markusevangeliet kapittel 6: 30-34: "Apostlene samlet seg igjen hos Jesus og fortalte ham om alt de hadde gjort, og alt de hadde lært folket. Og han sa til dem: «Kom med meg til et øde sted hvor vi kan være alene, og hvil dere litt!» For det var så mange som kom og gikk at de ikke fikk tid til å spise engang. Så dro de ut med båten til et øde sted for å være alene. Men mange så at de dro bort, og kjente dem igjen, og fra alle byene strømmet folk sammen til fots og nådde fram før dem. Da Jesus gikk i land, fikk han se en mengde mennesker. Han fikk inderlig medfølelse med dem, for de var som sauer uten gjeter. Og han ga seg til å undervise dem om mange ting." 45-46: "Straks etter fikk han disiplene til å gå i båten og dra i forveien over til den andre siden, mot Betsaida, mens han selv sendte folket av sted. Da han hadde tatt farvel, gikk han opp i fjellet for å be." Som vi ser var det ikke lett å få litt tid for seg selv.
Sommertiden er et etterlengtet avbrekk fra de daglige rutiner ellers. Selv om vi i det norske vellfedssamfunnet er priviligerte med mange avbrekk i løpet av året noe som også menigheten til tider preges av.
Men min bønn er at menigheten er et ukentlig avbrekk og en ladestasjon for deg og meg. Selv om en har gudgitte oppgaver og tjenester i fellesskapet som til tider kan være utfordrende, at allikevel menighetsfellesskapet er et ladende fellesskap der vi kan kople oss på Den hellige ånds "ladestasjon." En stasjon vi er koplet til 24/7.
En velsignet sommer til dere alle!Vet du ikke, har du ikke hørt?
Herren er min hyrde, jeg mangler ikke noe. Han lar meg ligge i grønne enger, han leder meg til vann der jeg finner hvile. Han gir meg nytt liv. Han fører meg på rettferdighets stier for sitt navns skyld. Om jeg enn skulle vandre i dødsskyggens dal, frykter jeg ikke noe ondt. For du er med meg. Din kjepp og din stav, de trøster meg. Du dekker bord for meg like foran mine fiender. Du salver mitt hode med olje. Mitt beger renner over. Bare godhet og miskunn skal følge meg alle mine dager, og jeg skal bo i Herrens hus gjennom alle tider. |